ein kan smila sjølv om ein græt.

hei.

hei til alle de fine der ute som kommenterar, les bloggen min og får meg til å smila – på tross av at eg oppdaterar ca. ei gong kvart skuddår! eg har tenkt i nokre dagar at eg kanskje skal byrja å blogga litt meir, berre bittelitt, og sjå om det kanskje blir ein positiv greie.

nett no sit eg i ei svær grop, og eg tykkjer det er vanskeleg å koma seg ut av den. det er så vanskeleg å følga sjukemeldinga og vera på jobb på dagar der ein fysisk græt kvart tiande minutt (og må løpa på eit stillerom og hiksta og prøva å gøyma seg litt og liksom skjerpa seg), eller der ein er redd folk eller jobben ein har føre seg eller berre det å vera ute. og stressa. min fiende nummer ein – stress. når eg stressar går det så lett utover den mentale helsa mi at åh. og kva gjer ein då når ein har ein jobb med freister å overhalde kvar veke, eit ope kontorlandskap med folk rundt, fokus på utvikling og vidareutdanning (når eg såvidt hugser kva eg skreiv for ti sekund sidan), plutselege oppdrag og feltturar i bilar (eg vert meir og meir redd for å køyra) eg ikkje kjenner til og stader eg aldri har vore. i byen.

eg vil berre bidra. gjera ein god jobb. passa inn i systemet. tjena så eg har nok. jobba så eg framleis har livsgledje på sida. men nett no klarer eg ingenting.

så eg må gripa tak i dei små seiarane. i går hjalp sambuaren min meg med å koma meg på trening. det hadde vore den verste dagen på lenge, og eg var sliten av å berre ha gråte og tenkt og bekymra meg heile dagen, men takka vera han kom eg meg ut. gjorde noko anna. det distraherte meg ein time. og så spurde ei god venninne meg om eg ville strikka litt med ho. og så laga eg kjeks, og ho kom på besøk, og det vart så mykje betre. det varar kanskje ikkje i vekesvis, men det varar medan det held på. og det er så mykje betre å bli distrahert nokre timar enn å ha ein klump på storleik med slottet i magen. eg klappar meg litt på skuldra og prøver å seia «no gjorde du noko bra, kristin, sjølv når du sleit skikkeleg den dagen». for eg gjorde noko bra. og det er ein seier stor nok for meg, iallefall.

Advertisements

10 thoughts on “ein kan smila sjølv om ein græt.

  1. Huff. Jeg kjenner meg så godt igjen i dette. Noen ganger føler jeg at jeg ikke strekker til (i studiet), og da kjenner jeg ofte stresset bygger seg opp. Jeg blir fort stressa over små ting som egentlig ikke er å stresse over, men dette er en helt egen type stress som jeg ikke alltid takler så bra. Da kan det gå en lang stund hvor jeg bare kjenner den vonde klumpen i magen og tyngden på skuldrene, som følge av at jeg ikke føler jeg gjør det bra nok. Da kan jeg gråte og gråte. Men da er det bra å ha ting å gjøre, ting som distraherer en. Er glad samboeren din fikk deg på trening, og at du hadde andre ting å distrahere deg med, bare fortsett sånn! Også vil ting bli bedre.

  2. Kjære fine Kristin. Så leit å høre at du har det sånn nå. Det kan fort bli mange krav og forventninger som til slutt blir for mye. Synes det er så fint at du forteller, for jeg kjenner meg veldig igjen. Noe det er viktig å huske på: Ingenting er alltid slik det er akkurat nå. Det blir bedre ❤ Og det er så viktig å fylle på med sånt som gir ro og glede. Stor klem!

  3. Trist å høre at du har det sånn, Kristin. Jeg kjenner meg så alt for godt igjen i alle kravene, forventningene og stresset som bygger seg opp. Enig med Ine over her; veldig fint at du forteller, for du er ikke alene. Ikke at det nødvendigvis hjelper så veldig mye, men kanskje er det en liten trøst at det er flere som kjenner på det samme. Det er godt å høre at du har en samboer som hjelper deg. Det er virkelig gull verdt! Jeg håper det går bedre for deg snart og som Ine skriver, this too shall pass. Fyll på kontoen med gode og fine ting, og ting som gjør deg godt. Klem fra meg ❤

  4. Det du skriver over her om at ingenting er alltid slik som det er akkurat nå, er ikke bare så fint sagt at jeg får lyst til å sitere det og bruke det og klistre det opp på veggen; det er også veldig, veldig sant. Heldigvis.
    Det er overveldende å begynne i ny jobb, selv om den kanskje ikke føles ny lengre? Jeg synes i hvert fall det er vanskelig nok uten fysisk gråt (før jeg kommer hjem, i hvert fall) og en delvis sykmelding. Jeg lurer på når det skal begynne å føles bedre, at jeg er på rett hylle og har funnet min plass, og sånt. Inntil videre tror jeg at jeg bare må pause litt når jeg må, enten med en ekstra tur til vannmaskinen på jobb, eller en kjempelang lur når jeg kommer hjem. Kose meg ekstra når jeg må. Løpe av meg frustrasjonen når jeg må.

    Håper hjertet ditt letter litt av å dele det også. Det er jeg veldig glad for at du gjorde.

  5. Kristin!

    Jeg er der nå. Der hvor det er vanskelig å strekke til, vanskelig å finne sin plass i systemet. Og jeg veit at folk åpner seg og snakker om det hver bidige dag, men allikevel synes jeg det er vanskelig. Alle tror jeg synes det er vanskelig.

    Tusen takk til samboeren din for at han ser dine seiere. Tusen takk til deg for at du klarer disse seirene. De betyr faktisk veldig mye for meg.

    PS: Håper nesten at det ikke betyr så mye at dette betyr mye for meg, fordi det viktigste for deg er hva som betyr mest for deg.

  6. så fint att se dina ord här igen, kristin. ❤ krya på dig snabbt, ok?? och blogga bara om du orkar och om det ger mer än det tar. vi är här 🙂 kram!!

  7. Kjære Kristin. Takk for at du deler. Snart kommer våren, jeg syns alltid at det meste blir litt lettere da. ❤

  8. så takknemlig for at du deler! føler det er få som deler det mindre polerte. og det løfter meg å vite at vi er flere som noen dager er sperra inn bak litt livssnerk! depresjon og angst (hvis det er det du også sliter med?) er ekstremt krevende greier; det krever sin kvinne, men det kommer til å gå bedre. jeg lover deg!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s